Et sted mellom Las Vegas og San Fransisco...

 

 Jeg er enormt glad i dyr. Kunne hatt mange mange!

 Det vil ikke kroppen min. Allergi er ikke noe alright for en dyrekjær sjel.. Ikke noe bedre å ha barn som ønsker seg hund mer enn noe annet. Det toppes ikke så bra med at også far i huset har pelsallergi. Vi er bare dømt til å være uten dyr....

 

Nå har det seg sånn at vi til tider låner verdens vakreste lille hund. Vi henter henne når vi vil, og leverer henne tilbake når de voksne i huset er tette og orker ikke mer. En god løsning!

 

Hun er noe av det vakreste og snilleste som finnes. Hun er rett og slett "tantes" lille gulljente!

.

 

Et sted mellom Las Vegas og San Fransisco i ferien vår ble det bestemt at vi skulle skaffe oss en liten undulat. Vi ønsket oss en gutt, siden de skal være lettere å temme, lettere å få til å snakke, og de   skravler mindre.

 Til vinteren bestemte jeg og barna oss for.  Til høsten ble kontrameldingen fra pappa i huset.

Forrige onsdag gikk turen til alle dyrebutikker i nærområdet. For bur og utstyr hadde vi arvet allerede. Den onsdagen ble våre hjerter tapt til en liten turkis og grå gutt. Vi så på mange, men V hadde bestemt seg. Det hele gikk litt fortere enn vi hadde tenkt i utgangspunktet,  men med tanke på hvor lenge vi har ønsket oss et dyr har det tatt mange år!

 

 

Vi hentet han i går. Frost heter han og er virkelig verdens snilleste gutt.

Han har allerede sittet på fingeren. Vi får klappe på han og vi har sussa i dag!

Han er bare såååå god! Vi har blitt fryktelig glad i han.

 

"Jeg tror jeg fant riktig fugl til oss, mamma!" V var veldig så stolt i går.

Hun har så rett, så rett!!

 

 

Frost bruser seg opp når jeg snakker med han... Han nikker og smatter. Tror vi kan få mange fine samtaler i årene som kommer. For endelig har jeg fått en som kan være enig med meg i alt!!